The University Chaplains of Trondheim
30. jul, 2018
(Parenteser)
«Innenfor parentesene blir alt fortettet.
Avbruddene fra normaliteten; en ferietur eller
en fin fest, en tid med sorg eller euforisk glede.
Er da det som skjer i parentesen uviktig?»
I følge oppslagsverkene har ordet parentes sitt opphav i gresk (selvfølgelig). Ordet parenthesis betyr «stille i mellom, mellomsetning» og er bygget opp av ordene para, «mot, ved siden av, utenfor, utover» og thesis «setning, stilling».
I språk brukes parenteser enten for å beskrive et alternativ (eller en presisering) eller for å uttrykke en innskutt tanke (endog en fri assosiasjon). I matematikk dreier det seg om grupper og intervaller, og det som står utenfor berører alt som er inni.
Noen ganger bruker vi det metaforisk også. «Det var bare en parentes» kan vi si om noe vi synes er uviktig (eller uvelkomment). Men kanskje er det litt overilt, for parentesene berører og berøres av det som er rundt. Det er imidlertid ikke helt uvanlig at enkelt livshendelser eller perioder omtales som parenteser. Eller føles som det. Kanskje kan det være fordi minnene om det svinner. Eller kanskje det er noe vi ikke har lyst til å huske. Kanskje er fortellingene vi har om perioden er negative eller vage. Noen snakker om ungdomstida som en parentes.
Jeg har hørt noen snakke om studietida som en parentes – en periode der man så å si forbereder og legge til rette for det «virkelige» livet: Jobb, samliv, barn (kanskje) og retning. Men tenker man sånn, blir jo alt parenteser: Forelskelser, svangerskap, boligjakt og hvetebrødsdager. Eller arbeidstid, ferietid, ungdom og pensjonisttilværelse. Siden alt gradvis forandrer seg er ingenting (i ren forstand) normaltilstand, og hvis parentesene skal ramme inn alt som ikke er normalt, blir det lite igjen utenfor parentesene.
Ofte er det også motsatt. Innenfor parentesene blir alt fortettet. Avbruddene fra normaliteten; en ferietur eller en fin fest, en tid med sorg eller euforisk glede. Er da det som skjer i parentesen uviktig? I tillegg kan parentesene virke som en friplass; et sted der kreativitet for boltre seg i luftige assosiasjoner eller hvor sanne følelser kommer korthugd til uttrykk (no shit!).
Parentesene kan også være pauser; avveksling fra det som ellers fyller dagen. En fin tur, en lur, et besøk, en kveldsmesse. Kanskje er det også plass til den frie fabuleringene i parentesenes rom. Det er en slags uforpliktende takhøyde der inne, med frirom for poesi, tro og tanke, flåseri og munterhet. Og kanskje ekstra god plass for å strekke seg ut av seg selv i relasjon mot den andre og mot noe helt annet?
Studentmenigheten har valgt parenteser som tema for høsten 2018. Det kan bli spennende å utforske dem, for de rommer noe uventet og annerledes. Og likevel er det fylt av relasjonen til det som står rundt. (God høst!)
Studentprest Håkon