21. aug, 2018

Risky play

«Risky play» - det er det livet er. Men, selv i et land med

spikkekniver og klatretrær som en naturlig ingrediens i

barndommen, er kanskje dette en sannhet

vi ønsker å holde litt på avstand?

I dag har jeg vært på Dronning Maud og informert nye studenter om studentprestenes samtaletilbud.

 Mens jeg satt og ventet på at det skulle bli min tur, hørte jeg på en studieveileder som orienterte om muligheten for å dra på utveksling, og i den forbindelse snakket han også litt om barnehager i Norge sammenlignet med barnehager i andre kulturer. For å beskrive noe av det særegne med norske barnehager, brukte han begrepet «risky play» - det at barn, som en naturlig del av barnehagedagen, både får spikke med kniv og klatre i trær.

 Av de som satt i auditoriet, viste en rask håndsopprekning at ca. 2/3 var nyinnflyttet til Trondheim. Omtrent like mange var helt ferske som studenter. Som fersk student i ny by, trenger man kanskje verken klatretre eller spikkekniv for å oppleve at livet er «risky play». For hvordan skal nå dette gå? Mestrer jeg studiet? Får jeg venner? Kommer jeg til å trives?

 «Risky play» - det er det livet er. Både for nye studenter og alle oss andre. Men, selv i et land med spikkekniver og klatretrær som en naturlig ingrediens i barndommen, er kanskje dette en sannhet vi ønsker å holde litt på avstand? Det er ikke spesielt gøy å ta innover seg at kjipe ting skjer, at det kanskje ikke er så enkelt å finne seg til rette som student, at både kjærlighetssorg, triste tanker og ensomhet er en del av livet. Men det er det jo.

I forrige uke kunne vi høre i nyhetene at så mange som 1 av 3 studenter føler seg ensomme. Rektor Gunnar Bovim snakket også om ensomhet under immatrikuleringen på NTNU. Han oppfordret studentene til ikke bare å være en medstudent, men også et medmenneske. Det er ikke vanskelig å støtte den oppfordringen. Samtidig er det å ta kontakt, det å opprette en relasjon til et annet menneske alltid «risky play». Du risikerer å bli avvist. Men muligheten er samtidig også der for at du får en venn – en du kan klatre til topps i klatretreet med.

Studentprest Birte