Spre lys!
"Det er oppgaven. Vi er her for å spre lys.
Bringe lyset fra stallen, julenattlyset, videre."
På luciadagen legger vi ut prekenen hold på KRIK og studentmenighetens førjulsgudstjeneste i Nidarosdomen. Den handler om å spre lys, og med disse ordene ønsker vi alle en velsignet jul:
Vi kan spre mørke, vi mennesker.
For et par uker siden kunne vi lese historien om Johannes på nrk.no. Johannes er 17 år og litt annerledes. Han mottatt masse hatefulle meldinger på sosiale medier. Til og med meldinger om at det var best om han var død.
Lan Marie Berg er byråd for MDG i Oslo. Man kan kanskje mene at samfunnstopper bør tåle litt mer enn andre enn andre folk. Men skal de tåle å bli hetsa på det groveste, til og med når de går ut med en gladnyhet som at de venter barn? Det fikk de i hvertfall Lan Marie oppleve for noen uker siden.
Netthets er den største trusselen mot ytringsfriheten i dag, sier Amnesty International. I høst har de til og med kjørt en egen kampanje: #stoppnetthetsmotkvinner. Fordi kvinner er mest utsatt. Kvinner med innvandrerbakgrunn enda mer. Bare spør Sumaya Jirde Ali, Faten Mahdi al-Husseini, Kadra, Amal Aden eller en av de andre kvinnene med minoritetsbakgrunn som deltar i samfunnsdebatten. Det koster.
Ja, vi kan spre mørke, vi mennesker. Karpe Diem rapper om det. Lett å være rebell i kjellerleiligheten din, synger de, mens de henter fram ord fra kommentarfeltene, stygge ord, mørke ord.
Og det er kanskje sånn det er. Det er lettere å spre mørke hvis man har plassert seg i kjellerleiligheten sin, plassert seg der hvor sola og lyset aldri slipper inn.
Men dere: Vi er ikke her i verden for å spre mørke. Vi er her for å spre lys.
Det begynte en julenatt for 2000 år siden. Det var mørkt. Svarte natta. Men noe vise menn fulgte en stjerne. Noen gjetere fikk møte lysende engler som sang om fred på jord. I en krybbe fant vismennene og gjeterne han som senere skulle kalle seg selv for verdens lys.
For det sa han, Jesus. Jeg er verden lys. Og til vennene sine sa han nesten det samme: Dere er verden lys.
Det er oppgaven. Vi er her for å spre lys. Bringe lyset fra stallen, julenattlyset, videre.
Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer sa det på en litt annen måte. Han snakket om at vi mennesker er Guds hender og føtter. Bonhoeffer var aktiv i den tyske motstandsbevegelsen mot nazistene og for det ble han drept i en konsentrasjonsleir i 1945. Han fikk virkelig erfare hva det i ytterste konsekvens kan føre til når mørke spres. Når noen gjøres til mindreverdige, ut fra funksjonsnivå, legning eller etnisitet. Når noen blant oss blir fratatt sitt gudgitte menneskeverd. Det er da vi trenger hender som peker ut en annen trening. Føtter går en annen vei.
Det er det som er vår oppgave. Være Guds hender og føtter. Spre lys.
Vi sprer lys når vi strekker hendene ut mot en som trenger en venn. Et av de store temaene i studentmiljøene i høst har vært ensomhet. Ensomhet og utenforskap. Studentenes helse og trivselsundersøkelse som ble lagt fram i høst, viser at så mange som hver tredje student kjenner på ensomhet. Dere har kjent på det selv, eller kjenner noen. Dette kan vi være med å gjøre noe med, alle sammen. Inkludere noen i pause-fra-eksamenslesing-førjulskosen. Noen som ellers ville sittet hjemme alene.
Vi sprer lys når vi deler litt av det vi har. Det kan du gjøre allerede her og nå. I kveld skal vi nemlig være med å gi en gave til Frelsesarmeens julegryte og til samarbeidet Frelsesarmeen har med Adresseavisas juleinnsamling og byens menigheter. Da bidrar vi til at mennesker som ellers ikke hadde hatt råd, kan få mat til jul, og at barn som lever i fattigdom også kan få gaver.
Vi sprer lys når vi står opp og sier fra. Heldigvis slo hele skolen og lokalmiljøet ring rundt Johannes. De sto opp for ham. Dette ville de ikke ha noe av. Og vi kan stå opp, vi også, der hvor vi lever våre digitale eller virkelige liv.
Men husk: Å spre lys er ikke enda en ting vi skal være flinke til. Dette handler ikke om å være flink. Kanskje spres lyset best når vi ikke er så flinke. Kanskje spres det best der sårbare mennesker møter andre sårbare mennesker.
Han Børli har sagt det sånn:
Ett er nødvendig
her i denne
vår vanskelige verden
av husville og heimløse:
Å ta bolig i seg selv.
Gå inn i mørket
og pusse sotet av lampen.
Slik at mennesker på veiene
kan skimte lys
i dine bebodde øyne.
Og da må jeg plassere meg sånn at lysene fra mine øyne kan skinne på deg, og lysene fra dine øyen kan skinne på meg. Sånn at vi ser hverandre som de menneskene vi er.
Det begynte en julenatt for 2000 år siden. Det var mørkt. Svarte natta. Men noe vise menn fulgte en stjerne. Noen gjetere fikk møte lysende engler som sang om fred på jord. I en krybbe fant vismennene og gjeterne han som senere skulle kalle seg selv for verdens lys.
Og lyset fra han som ble født julenatta, skinner helt hit. I kveld har vi plassert oss i skinnet fra det lyset. Vi har krabba ut av kjellerleiligheten og plassert oss i et rom hvor troen på julenattlyset lever. Troen på at det aldri kan bli så mørkt at det ikke finnes strimer av lys. Troen på at det aldri kan bli så mørkt at det ikke finnes glimt av håp. -Fordi han som sa om seg selv at han er verdens lys fortsatt er her sammen med oss.
Dere skal få med dere et dikt til, av Helge Torvund:
Lyset
du treng
finst
-La det skinne på oss og gjennom oss.
Studentprest Birte