Huset med mange rom

I kveld skal Musikkfolkehøgskolen Viken ha kveldsmesse i Tempe kirke, og jeg skal være liturg og ha kveldstanker. Jeg tenker å ta utgangspunkt i denne teksten fra Johannesevangeliet:

Jesus sa: La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg!  I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?  Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.  Og dit jeg går, vet dere veien.»

Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»  Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.  Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» 

 Og her er det jeg tenker å si:

Det er ikke godt å oppleve at man har det for trangt. Der hvor det er for trangt, kveles alt liv. Det er en erfaring vi kan gjøre oss på flere områder i livet. Trær som vokser for tett stjeler næring og lys fra hverandre. Mennesker som lever for tett, som ikke gir hverandre rom, frihet, kan oppleve det samme.

Noen ganger kan det også bli for trangt på det området av livet som har med tro å gjøre. Kanskje hadde vi en trygg og sikker tro en gang, et trosrom hvor det var godt å være. Men så har noe skjedd. Rommet er blitt for trangt. Nye tanker, nye spørsmål, får ikke plass der. Kanskje oppdager du at det egentlig ikke er du som har bygd vegger og tak, det er ikke du som har stått for møbleringen. Kanskje er det andre mennesker som har fortalt deg hvordan et trosrom bør se ut. Hva det bør inneholde, og hva som absolutt ikke hører hjemme der. Ikke rart at det kan bli for trangt der da, for deg og ditt liv.

Men hva gjør vi, da? Hva gjør vi når trosrommet blir for trangt? Stenger vi det av for godt, låser og kaster nøkkelen? Eller tar vi sjansen på å ommøblere litt? Rive noen vegger, kanskje, eller bore et hull i taket som himmellyset igjen kan slippe inn?

Det er ikke godt å oppleve at man har det for trangt. Der hvor det er for trangt kveles alt liv. Da er det godt å lese en bibeltekst som forteller oss at Gud vil rom! I min Fars hus er det mange rom, sier Jesus i den bibelteksten vi akkurat hørte. I min Fars hus er det mage rom. Den teksten sier meg noe om romslighet. Den sier meg noe om en Gud som vil at vi skal ha god plass, plass til å leve, plass til å vokse, plass til å utvikle oss, plass til å være dem vi er. Den sier meg noe om en Gud som vil mangfold, som har rom for alle mennesker, for alle slags mennesker. Og den sier meg noe om tilhørighet. At vi har et sted å høre hjemme, et sted det er gjort i stand for oss, hvor vi er ventet og blir tatt imot, uansett hvordan vi har det og uansett hvordan livet ser ut. I min Fars hus er det mange rom…

I Gud vil liv. Han vil ikke at livet, at troen, skal kveles. Derfor gir han oss rom. Og derfor vil han at vi skal gi hverandre rom. Rom til å være dem vi er, rom for spørsmål, tanker og tvil. Rom for forskjellighet.

Jesus er et forbilde i så måte. Han var sammen med og tok imot alle salgs mennesker, også dem som ingen andre ville ha noe med å gjøre. Han samtalte med mennesker på en måte som gjorde at nye tanker fikk vokse fram. Ja, jeg tror at de som var i hans nærhet, fikk oppleve at det vokste fram trosrsom hvor det var godt å være, hvor det var plass nok, hvor de kunne være med hele seg. Og kanskje kan et blikk på ham gi oss det motet som skal til for å rive en vegg, bore et hull, så himmellyset igjen kan få slippe inn?